Pionerene som bygde Kragerøhåndballen

Bak den nystartede gruppa sto en gjeng ildsjeler som spilte, dømte, ledet – og bakte kaker. Her er noen av navnene som la grunnmuren.

Skal man fortelle historien om de første årene, kommer man ikke utenom Olaf og Kirsten Børresen. Det var håndballen som førte dem sammen – han som lagleder, hun som tilflyttet seljordsjente med jobb på Telegrafen. Kirsten kjente spillet fra før, hadde vært på landslagssamling sammen med Laila Schou Nilsen, og ble raskt en viktig spiller. Et lite stykke håndballhistorie ble skrevet i en kamp mot Odd: Dommeren uteble, Olaf måtte ta fløyta – og endte med å vise ut sin egen Kirsten. Olaf meldte seg på dommerkurs like etter. Olafs bakeri og konditori stilte i mange år opp med både kake og lokaler.

Sentrale ledere fra starten blir hedret på gruppas
30-års jubileum. Fra venstre: Olav Krager,
Camilla Krager, Olaf Børresen, Kirsten Børresen
og Finn Anker Norheim.

Fra de tidlige årene florerer historiene. Olaf forteller blant annet om økonomien, som var elendig: På et møte i Skien lå tre mann – Knut Fosstvedt, John Johnsen og Olaf – i samme dobbeltseng for å spare penger. Og da herrelaget skulle ut mot Odd uten keeper, ble det trukket lodd om hvem som måtte i mål. Den gode strekspilleren John ble «tilfeldig» trukket ut – uten å vite at det sto «John» på alle lappene i hatten.

Flere navn går igjen i pionertiden:

• Laila Bergstad (Gustavsen), spiller 1946–49, ble gruppas aller første forkvinne. Hun ledet arbeidet fram til hun flyttet fra byen i 1948.
• Thor Thorsen overtok roret etter Laila, og ble siden en sentral skikkelse i Kragerø Idrettsforening – ikke minst rundt Kragerø-lekene. Håndballen forble likevel hjertebarnet hans.
• Tove Bothner (Jarandsen), spiller 1946–53, husker den første kampen mot Kroken IL i 1947, som endte 10–1 til Kragerø. Året etter vant laget serien og ble kretsmestere etter oppgjør mot Borg, Odd, Herkules, Skiens Ball og Urædd.
• Camilla Krager (Mydland), spiller og trener 1946–1950, var lagets første trener. Ektemannen Olav Krager fant fort ut at han var for høy for det lave håndballmålet, og støttet i stedet opp utenfor banen.
• Finn Anker Norheim, spiller 1948–1963 og mangeårig formann, var en stødig forsvarsspiller med god skuddarm, og fast speaker under Kragerø-lekene i en årrekke.
• Bjarne Steen Jørgensen kom med i 1948, først og fremst som administrator, og var en av drivkreftene bak de første Kragerø-lekene. Han ble senere formann i Kragerø Idrettsforening, men gikk altfor tidlig bort – bare 35 år gammel.

Allerede etter den første sesongen viste håndballgruppas årsoversikt fra 1947 at man var godt i gang, selv om søknaden om opptak i kretsen i første omgang ble avslått på grunn av klubbøkonomien. Det skulle ikke stoppe dem. Ildsjelene fra slutten av 1940-tallet la grunnlaget for det som skulle bli en av byens mest levende idrettsmiljøer.

Basert på boka «Kragerøhåndballens historie i bilder» av Tore Brubakken (2001)