Fra militær kraftsport til folkeidrett – slik ble håndballen til

Håndballen er ingen gammel idrett. Den vokste fram av fotball, rugby og basket – og fikk sitt første ordentlige fotfeste blant soldater.

I dag er håndball en av landets store lagidretter. Men sporten slik vi kjenner den er overraskende ung. De fleste av de moderne lagidrettene – ishockey, basket, volleyball og håndball – oppsto i perioden fra rundt 1880 og fram mot århundreskiftet. I starten hadde spillet få likhetstrekk med dagens håndball, og det var styrke og kraft som preget banen mer enn teknikk.

Hvor i verden håndballen først så dagens lys, er vanskelig å fastslå. Tyskeren Konrad Koch er et av de tidlige navnene som knyttes til idretten, uten at det ble noen umiddelbar suksess. Et annet sentralt navn er dansken Holger Nielsen – mannen mange i dag først og fremst kjenner som livredningens far. Som oberstløytnant i hæren bidro han til at håndballen fikk sterkt innpass i militære kretser. Datidens spill lå nærmest rugby, uten reglene for skritt, målgård og stuss som vi tar for gitt i dag.

Rundt 1906 kom en svensk/tysk variant: et 11-manns spill på full fotballbane, med fotballmål og stor ball. Spillet var fortsatt preget av styrke, kraft og enormt mye løping, og passet godt inn i den militære opplæringen – det ble tøffe soldater av slikt. Først da skolene kom inn i bildet, begynte idretten å utvikle seg i en mer teknisk retning.

Reglene tok form gradvis. Internasjonale regler for 11-manns kom i 1926, for 7-manns i 1934, og det var faktisk det internasjonale friidrettsforbundet som tok initiativet til det hele. Like før og etter krigen, rundt 1940, nærmet spillet seg formen vi kjenner i dag, med tyskere, svensker og dansker som de toneangivende. Norges Håndballforbund ble stiftet i 1938.

Hele perioden fra 1890 og fram til 1954 kan med rette kalles spillets barndom. Først i 1954 kom de ensartede reglene for 7-manns spill – et regelverk som skapte stor diskusjon både før og etter. Da var grunnlaget lagt for den idretten som etter hvert skulle finne veien til Kragerø.

Basert på boka «Kragerøhåndballens historie i bilder» av Tore Brubakken (2001)