«Det var en gang …» – slik startet Kragerøhåndballen

Sjøen, seilingen og sola pekte mot helt andre fritidssysler. Likevel ble Kragerø en håndballby – og det begynte med et møte på Ragnars Konditori.

Det var ikke gitt at Kragerø skulle bli en håndballby. Med sommer, sol og sjø lå forholdene godt til rette for helt andre aktiviteter, og byen hadde lange tradisjoner for seil- og båtliv. Det skulle da også gå mange år ut i Kragerø Idrettsforenings over hundre år lange historie før håndballen kom på programmet.

Etter fem lange krigsår var det viktig å skape positive aktiviteter for ungdommen. Idrettsforeningen hadde allerede turn, fotball, ski, svømming og friidrett på programmet, og det var nettopp i friidrettsmiljøet at praten om den nye idretten begynte. I Telemark var man så vidt kommet i gang med 7-manns spill, med mindre bane og et regelverk som var i ferd med å falle på plass.

Sommeren 1946 ble temaet tatt opp på flere møter i friidrettsgruppa, der Burton Lyng Olsen var formann. Resultatet var en annonse i lokalavisa: De som kunne tenke seg å spille håndball, ble bedt om å møte opp på Ragnars Konditori på torvet. I forkant hadde saken også vært diskutert i Fellesrådet for Ungdomsarbeide, og på en tur til Danmark fikk en gruppe Kragerø-folk – blant dem Aksel Ellefsen, Anne Marie Nilsen, Birger Thovsen, Karin Gundersen, Einar Kivle, Margot Klausen og Lollo Bach – se håndball for første gang. En stor dukke ble til og med kjøpt inn og loddet ut for å skaffe penger til en håndballgruppe i byen.

I første rekke var det en idrett for jenter de tenkte på. Få i Kragerø hadde kjennskap til sporten, men én av dem var Olaf Børresen. Under krigen hadde han sett tyske soldater spille 11-manns håndball i Kristiansand, ble fascinert, og tok sammen med Aksel Ellefsen kontakt med friidrettsgruppas formann. Sammen ble de enige om å forsøke å danne en gruppe.

Blant dem som så annonsen, var en ung, nyutdannet lærer fra Flekkefjord – Camilla Mydland. Hun hadde spilt litt håndball tidligere, møtte opp som en av de mange jentene, og ble senere lagets aller første kvinnelige trener. Dermed var Kragerøhåndballen i gang.

Basert på boka «Kragerøhåndballens historie i bilder» av Tore Brubakken (2001)