Bli litt bedre kjent med Paul
Ny hovedtrener, gammel Kragerø-sjel: Nå gleder Paul seg til å slippe gutta løs
Kragerø Håndball har funnet svaret på hovedtrenerspørsmålet der det kanskje lå hele tiden: i egne rekker. Etter at samarbeidet med Eirik Heia Pedersen og Lars Jakobsen ble avsluttet foran kommende sesong, er det Paul Gundersen som nå tar roret for herrelaget – og han trengte ikke lang betenkningstid.
– Kragerø er klubben min, sier Paul, og det er ikke bare festtale. Han har selv spilt her, har trent på alle nivåer i klubben, både på dame- og herresiden, og var faktisk hovedtrener for A-laget det året klubben rykket ned fra Eliteserien. Sist han satt på trenerbenken i Kragerø, gikk det derimot riktig vei: opprykk med damelaget. Nå er sirkelen sluttet.
Veien hit har gått via Grane (opprykk til 1. divisjon) og fem sesonger i Pors, der laget rykket opp til 1. divisjon i fjor. Legg til den høyeste trenerutdanningen som finnes i Norge, Mastercoach, og en rolle som trenermentor han allerede hadde i klubben – så skjønner man hvorfor styret ikke måtte lete lenge.
Egentlig var planen en helt annen. Paul ble først spurt om å bygge en rød tråd fra juniorene og opp til seniorlaget. Så, plutselig, kom spørsmålet om A-laget.
– Jeg nølte ikke, sier han kort. Sånn er det når man er forelsket i klubben sin.
Real, rettferdig og «litt surrete» – med vilje
Spør du tidligere spillere om hvordan de vil beskrive ham, får du ifølge Paul selv et ganske presist bilde: real, håndballsmart, grei, rettferdig, godt forberedt – og litt surrete. Det siste er ikke en tilfeldighet, forsikrer han med et glimt i øyet, men en bevisst strategi for å få spillerne til å ta ansvar selv.
Filosofien er tuftet på tydelighet, rettferdighet og raus takhøyde – toleranse, respekt og ærlighet, som han selv sier det. Målet er et lag der spillerne setter Kragerø foran seg selv. Og selv om han har trent begge kjønn på alle nivåer, mener han filosofien passer utmerket uansett hvem som står i garderoben: å få en gruppe til å fungere sammen, er og blir det viktigste.
Kjenner navnene, gleder seg til ansiktene
Paul kjenner de fleste spillerne i troppen fra før, noen bedre enn andre, men har aldri trent dem. Mottakelsen har derimot vært hjertelig.
– De virker som en veldig fin gjeng. Jeg håper de gleder seg like mye som meg, sier han.
Det gruppa kan vente seg av nye vaner er først og fremst tempo – det blir den store forskjellen fra tidligere, ifølge treneren selv. Og skulle laget våge seg på 7-mot-6, har han en påminnelse klar: det er strålende når det lykkes, og trenerens mareritt når det ikke gjør det.
God håndball, for Paul, handler om fart, innsats, dueller og nye angrepskombinasjoner. Som spiller hatet han rett og slett å tape, og den samme nysgjerrigheten og konkurranseinstinktet har fulgt ham hele veien inn i trenerrollen.
Klar beskjed til klubben – og et lag rundt laget
Paul er tydelig på at et godt samarbeid mellom klubb og trener krever tett dialog begge veier. Men det stopper ikke der: klubben må vite hva den vil, og sammen må de bygge et godt lag rundt laget – ikke bare spillerne selv, men alt og alle rundt dem. Den brikken føler han allerede er på plass i Kragerø, og det gjør at dialogen fremover, fra klubb til trener og trener til klubb, blir det aller viktigste.
Om tre år håper han svaret er enkelt: at laget og klubben har vokst, og at flere i Kragerø har funnet veien til håndballen.
– Nå gleder jeg meg veldig til å samle guttene og komme i gang, sier Paul.
Og med det er scenen satt for en ny æra på herresiden i Kragerø – med en trener som kjenner klubbens puls bedre enn de fleste, og som knapt klarer å skjule hvor mye han gleder seg.