Tre generasjoner Brubakken – arven mellom stengene

«Jeg var jævla myk, skjønner du!» Slik oppsummerer Tore Brubakken sin egen
karriere som keeperlegende. Men historien hans stopper ikke der. I over 70 år har
navnet Brubakken stått mellom stengene på et Kragerø-lag – i tre generasjoner.

Det begynte med den minste og tynneste gutten på laget. Da Kragerø IF fikk sitt aller første guttelag på 1950-tallet, var det Tore Brubakken som havnet i mål – stikk i strid med farens ønske om at sønnen skulle drive med «skikkelig» idrett som friidrett. Håndball ble den gang sett på som en jenteidrett. Heldigvis hørte ikke junioren etter.

Tore ble en gummimann av en keeper. Han kastet seg både hit og dit, fintet motstandere helt opp på tribunen på straffekast, og reddet med beina i motsatt hjørne. Fra 1954 sto han sammenhengende på herrelaget i 25 år. Ved siden av det ble han formann i håndballgruppa som 16-åring – et verv han ikke slapp taket i før 40 år senere. Han skrev også boka «Kragerøhåndballens historie», som mye av denne jubileumsserien bygger på.

Sønnen som ble landslagsmann

Da Tore ga seg, sto neste generasjon klar. Fredrik Brubakken tok over plassen i mål – og løftet den til nye høyder. Det ble 15 sesonger i eliteserien og godt over hundre landskamper for Norge mellom 1986 og 1994, med både VM-deltakelse og B-VM-gull på merittlista. I 2013 mottok han Håndballforbundets jeveste utmerkelse, Håndballstatuetten. Bak enhver landslagskeeper står det gjerne et støtteapparat. I Brubakkens tilfelle het hemmeligheten mamma Berit og sjokoladekaka hennes. Gjennom hele Fredriks landslagstid var kaka «tatt inn i landslagets kosthold» – flere av gutta hadde sågar egne bokser med navn på under hver samling. Om den ga resultater? Vel, det ble i hvert fall både VM-tropp og gullmedaljer.

«Patriotismen til byen gjorde at jeg ble værende. Jeg følte at jeg hadde mye å
gi.»

Barnebarnet fører arven videre

Fredrik valgte Kragerø framfor proffkontrakter i utlandet – og han har aldri sluttet å gi. I dag er han en av byens store ildsjeler, kåret til «Årets ildsjel» i 2024 for arbeidet med Tilrettelagt Håndball og Miniheltene, et lag som har rørt et helt land. «Min eneste utdanning i alt dette er å være rundt mennesker – og så er det nok arv fra en far som var 100 prosent idealist», sier han.
Og keeperarven? Den lever i beste velgående. Fredriks sønn Benjamin har nå tatt plassen mellom stengene og bringer familiens tradisjon videre inn i en ny generasjon.

Keepergenene har for øvrig ikke vært forbeholdt guttene i familien. Også Fredriks datter Mia var en dyktig
målvakt i mange år, før hun valgte å prioritere musikken – som hun i dag lever av.

Fra Tore til Fredrik til Benjamin: tre generasjoner Brubakken, samme plass på banen, samme klubb, samme by. Det er slik en håndballby
bygges – ikke på ett år, men på tre generasjoner.

Basert på boka «Kragerøhåndballens historie i bilder» av Tore Brubakken (2001)